TEST DEG SELV side 176

Ekteskapsloven §§ 38–39 bestemmer at ektefeller har gjensidig underholdsplikt.

Underholdsplikten er todelt. Den omfatter ansvaret for å dekke familiens felles behov og ansvaret for den andre ektefellens særlige behov, jf. § 38.

Paragraf 38(1) bruker formuleringen «felles hushold og til dekning av andre felles behov, oppfostringen av barna og …». Det er mulig at noen opererer med ulike kategorier av felles behov, slik at felles hushold er en undergruppe. Det synes å være lite hensiktsmessig. Vi antar at felles hushold kan brukes om alt som hører til den daglige driften av familien, med unntak av utgifter til å dekke særlige behov for den enkelte ektefelle.

Felles hushold omfatter blant annet investeringer i bolig og bil, daglige forbruksutgifter, som for eksempel utgifter til mat og drikke, barnehage, reparasjoner, bensin til bilen og klær til barna.

Særlige behov for den enkelte ektefelle omfatter blant annet utgifter til klær og sko, transport, lege og tannlege. Du må som ektefelle først bruke egne midler til eget underhold. Bare når de ikke er tilstrekkelige, kan det kreves tilskudd fra den andre. Du kan bare kreve dekning «i rimelig utstrekning». Dyre og unødvendige luksusbehov kan som regel ikke kreves dekket av den andre. Brudd på underholdsplikten kan føre til at en ektefelle må betale pengebidrag.

Samboere har ingen lovbestemt underholdsplikt.

Samboere har ikke plikt til å forsørge hverandre uten at de selv har regulert dette gjennom en samboeravtale.